Starten på utvandringen

Emigrasjon fra Gjerpen og nedre Telemark

 

Av Jan Christensen

 

Emigrasjonen fra Telemark startet i året 1837, da det såkalte Rue-følget dro fra Tinn til Amerika. De seilte ut fra Brevik 22 mai på den lille skuta «Paketten» over til Gøteborg, hvor de fortsatte reisen 31 mai om bord på briggen «Niord». De ankom New York 12 august og slo seg etter hvert ned i Fox River området i La Salle County.

 

To år senere dro på nytt 40 personer fra Tinn til Amerika via Gøteborg. Men så gikk det fire år før emigrasjonsbølgen nådde Skiens-området.

 

Den økende Amerika-feberen ble møtt med stor bekymring fra myndigheten. En rapport var allerede i 1837 sendt til Finansdepartementet, som et resultat av at de første dro ut fra Telemark. Men man innså at med loven i hånd kunne man ikke stoppe utvandringen. Så myndighetene begrenset seg til å advare folk mot å reise, idet man la vekt på at man ville møte store vanskeligheter i det fjerne og fremmede landet.

 

Det som virkelig satte fart i emigrasjonen, også fra Gjerpen, var at proprietæren på Nordre Foss i Gjerpen, Hans Gasmann, gikk offentlig ut i avisa og opplyste at han ville emigrere med hele sin familie, kone og 13 barn.

 

Så i 1843 startet skredet. Et stort antall folk dro fra by og bygd; bare fra Gjerpen reiste 105 mennesker. Gasmann og følgesvennene ble fraktet over Atlanterhavet til det nye og lovende landet på barken «Salvator» av Porsgrunn, hvor hans bror Johan Gasmann var kaptein. Skipet som hadde en brutto tonnasje på 157 kommerselester (326 bruttotonn) og tilhørte Jacob Müller i Porsgrunn, satte seil ut fjorden 12 mai og ankom New York etter 2 måneders seilas, den 13 juli.

Det var ikke bare fra Porsgrunn emigrantskipene avgikk sommeren 1843. Fra alle kystbyene i Telemark, Skien, Brevik, Langesund og Kragerø seilte det skip til Amerika eller til Le Havre i Frankrike, hvor folk fortsatte reisen på amerikanske skip.

 

Columbus av Kragerø                                    Kaptein Chr. Hassel

Æolus av Kragerø                                           Kaptein Thorbjørnsen

Vinterflid av Skien                                          Kaptein O. Ellingsen

Salvator av Porsgrunn                                   Kaptein Johan Gasmann

Washington av Porsgrunn                             Kaptein Herm. Schmidt

Colombus av Porsgrunn                                Kaptein H. Jensen

Axel & Valborg av Porsgrunn                        Kaptein Corn. Blom

Thora av Porsgrunn                                       Kaptein Johnsen

Vandringsmanden av Porsgrunn                Kaptein C. F. Wamberg

Kjellestad av Stathelle                                   Kaptein Blehrs

Kronprins Oscar av Porsgrunn                    Kaptein Halvor Arveschoug

 

Totalt reiste over 2000 personer bare fra Gjerpen i årene fram til 1900. Det største antallet var i de fem årene fra 1846 til 1850, da 450 folk dro ut og i 10-året fra 1866 til 1875 med 725 Gjerpensfolk.

 

Hans Gasmann skrev et brev hjem kort tid etter at han hadde slått seg ned i Pine Lake ved Milwaukee. Brevet ble gjengitt i den lokale avisa 18 des 1843. «Landet er bakkete og med en skog så åpen at man kan pløye mellom trærne – det ser ut som en frukthage» skriver han.

 

Men selv om folk nådde sitt ankomststed i relativ god form, var det mange vanskeligheter man måtte overkomme. Språket var selvfølgelig en av disse. Også det uvanlige klimaet kunne være problematisk for flere. På samme tiden som Gasmann sendte sitt brev hjem, skrev en annen Gjerpensmann, Niels Christensen Limi, sin versjon til den lokal avis i Skien. Han skrev: «Det har vært mye sykdom her siden nordmennene ankom forrige år, mest fordi klimaet er meget usunt og mange dør. Jeg vil ikke at noen i min familie skal komme hit, da jeg innser at enhver som har noe å leve for i Norge ville bli skuffet. Det er land nok, men mangel på skog. Lønningene for arbeiderne er meget lave, og sist vinter døde kuene på grunn av kulde og sult, så folk måtte gi dem såkornet sitt.»

 

Men imellomtiden fortsatte emigrantbølgen.