Tur til Gaupåsen og Rustan
26 mai 2019
Vår historiske vandring i deler av «Seterlandet» - med start fra Lensmannseter – samlet over 50 deltakere på en solfylt, men ganske vindfull forsommerdag. På vei mot Gaupåsen hadde vi første stopp der Ragnar Kjær fortalte om den gamle husmannsplassen som ble tatt i bruk som seter rundt år 1900, og hvor Bergliot og Johan Kjær som de siste lå på setra med melkekuene fram til 1966. I Øvre Gaupåsen hadde Bjørn Terje Solum stilt sin seter til disposisjon. Der ble det servert kaffe til deltakernes medbrakte niste, og Ragnar Kjær og Per Simon Mustvedt fortalte mer om området.
Husmannsplasser
Berggrunnen i dette området består for en stor del av basalt fra permtida (280-225 millioner år siden). Når basalten forvitrer blir den næringsrik dyrkingsjord. Derfor ble det i tidligere tider ryddet en del jord mellom fjellskortene i dette området. På 1700 tallet var Gaupåsen husmannsplass under Søndre Frogner (hovedgården), og de som bodde der brukte mye av tiden sin på hovedgården, eller i arbeid med å skaffe kull til jernverket på Fossum. Rundt 1740 ble Gaupåsen delt i to husmannsplasser. Men da jernverket ble nedlagt i 1867 ble livet vanskelig for husmennene. Mange unge emigrerte til USA. Husmannsplassene i Gaupåsen ble solgt til bønder på Kjær i Gjerpensdalen rundt 1890, og etter det begynte seter-epoken i Gaupåsen.
Rustan – tidligere omtalt som Kongsteien – tilhørte Nordre Brekke, og var også en husmannsplass. Men lenge før eiendommen ble husmannsplass var den en sentral plass i bygda på grunn av sin beliggenhet. På Rustankollen, også kalt «va’arn» er det funnet rester etter en bydeborg, og der var det også en varde som ble tent i ufredstider (se http://www.skiensatlas.org/content/download/1727/8825/file/Oppdagelsen+av+Rustankollen+bygdeborg.pdf)
Da Skien innlemmet gjerpensgården Nordre Brekke i byen ble Rustan i 1860-årene solgt til Mustvedt-gårdene, og eiendommen ble delt og tatt i bruk som setrer. Bolighuset på husmannsplassen øverst i Rustanjordet ble flyttet til Østre Rustan (av mange feilaktig kalt Løbergseter), og på den vestre delen av eiendommen ble det bygd en ny seter på sørsiden av Rustankollen.
Skogs- og seterdrift
Skogene i Gjerpen var ganske uthogd etter at tømmeret i lange tider var brukt til kull til jernverket. Men da jernverket ble nedlagt ble det mer skog igjen, og etter hvert er det blitt en betydelig tømmerproduksjon på den gode marka øst for Gjerpensdalen.
I området var det i første halvdel av 1900-tallet så mange setrer at det var egen melkerute fra området og ned til meieriet i byen. På omgang kjørte bøndene med hest og vogn en runde til setrene morgen og kveld, og tok med seg melkedunkene til meieriet i byen. Veien var mildt sagt ujevn, og det var ikke uvanlig at det var smør-klumper i melka da den kom fram til meieriet.
Kort tid etter annen verdenskrig var det slutt på seterdriften på Rustan-setrene, og skogene ble sommerbeite for ungdyr.
Historisk vandring
Mange av de som vokste opp i Rustan og Gaupåsen emigrerte til USA på 1800-tallet. Ragnar Kjærs store interesse for slektsgransking har ført til at mange av etterkommere av disse utvandrerne har funnet tilbake til røttene sine i Gjerpen, og det går nesten ikke et år uten amerikabesøk der Ragnar tar dem med til stedene og tuftene der forfedrene vokste opp.
Etter orienteringen i Øvre Gaupåsen ble ca 40 av deltakerne med Per Simon Mustvedt på tur til Rustankollen, videre ned på sørsiden av setra på vestre Rustan der en flokk fra hjemmefronten ble overrasket av tyskerne rett før freden i 1945 (se https://sneltvedt.wordpress.com/da-hans-gronnerod-slo-de-tyske-ss-soldatene-med-et-par-minutter/ ), og videre til Østre Rustan og tilbake til Øvre Gaupåsen. Underveis var det mange som krydret turen med gode historier slik at dagen ble en minneverdig opplevelse for mange.