Fossum Jernverk

Fossum verk ble anlagt ved Hoppestadelven, en halv mil nord for Skien, og ble i de første årene drevet for kongens regning, som rennverk, med saksiske hyttefolk.

Senere ble verket forpaktet bort, og i 1570-årene har det vært drevet av engelske jernverks­folk som har gjort forsøk med masovndrift. Vi kjenner ikke resul­tatet av denne virksomheten, som bare varte en ti års tid.

Om driften i første del av 1600-tallet er det bare sparsomme opplysninger. I en innberetning fra 1619 heter det at av de tre jernhyttene ved Skien er det bare en i drift, og den er gammel og forfallen.

Kong Christian IV ga i 1624 privilegier til det såkalte Jern­kompaniet som skulle få drive de jernverkene som var etablert og opprette nye hvor det passet. Det eneste som kom i gang var Fossum Verk hvor det i 1625 ble bygd en masovn. Av de utførlige produksjonsoppgavene for de første ti årene fremgår det at det har vært en jevn produksjon av stangjern, ovner og kanoner.

Verket falt tilbake til kronen i 1635, og kom siden på nye hender, bl.a. ble det drevet av riksadmiral Ove Gedde og lensherre i Nordland, Preben von Ahnen. I denne tiden ble det bygd dobbelt masovn for kanonstøping.

I 1669 ble Peter Børting eier av Fossum, og hen utnyttet den høykonjunkturen i rustningsindustrien som spenningen mellom Sverige og Danmark-Norge førte med seg. Virksomheten ble utvidet, og kanonstøping ble Fossum Verks spesialitet. Børtings kanoner fikk ry for sin gode kvalitet, og verket hadde store leveranser til landforsvaret og flåten.

Etter 1717 kom verket på forskjellige hender inntil det i 1739 ble overtatt av kanselliråd Herman Leopoldus, adlet under navnet Løvenskiold, Siden har Fossum vært i familien Løvenskiolds eie.

Den dobbelte masovnen ble brukt til 1763 da den ble erstattet av en enkelt masovn ("ilde bygget"). Denne gikk til 1805 da en ny ovn ble bygd "etter svensk måte". Denne var i drift helt til jernverket ble nedlagt.

I 1840-årene var det foruten jernverket og en stangjernshammer på Ås, tre km. fra Fossum, syv sager, tre kornmøller og en stampe­mølle.

Fra 1850-årene, da tilbakegangen begynte for jernverkene, ble sagbruksdriften hovednæringen på Fossum, og i 1867 ble masovnen nedblåst for siste gang.

I 1870-årene ble sagbruksdriften flyttet til Bøle, sør for Skien, og i 1885 ble det anlagt et tresliperi på Fossum, i 1888 også et ved Ås.

Ved århundreskiftet ble vannfallene som hørte til Fossum bygd ut til kraftstasjoner. De to sliperiene ble nedlagt og et nytt anlagt ved Myren ved Skien.

De eneste minner fra den gamle verksdriften på selve Fossum er idag den vakre hovedbygningen, oppfort av slaggstein, som sto ferdig i 1818, og det gamle krutthuset.

Ellers har man minner fra gruvedriften i Gjerpen, nemlig "Glaser-gangen", oppkalt etter den første bergmester i Norge, Hans Glaser, som mutet gruven i 1539. Denne og den betydelige "Bredgangen" gruve er nå fredet som tekniske kulturminner.

Kilde: Noen Norske Jernverker - Gunnar Thuesen - Stockholm 1977

-----------------------------------------------------------------

Styret                         Kontakt                 Vedtekter