Med Gjerpen Historielag på tur til Luksefjell
Lørdag 19. september 2020 kl 11:00.
I en tid da frykten for coronaviruset spenner ben for all ordinær møtevirksomhet inviterte Gjerpen Historielag medlemmene på tur til Luksefjell. I strålende høstvær møtte 35 deltakere, hvorav fire fra styret, opp ved Modammen for registrering. En kortesje med 18 biler satte så kursen for første stopp ved Vassenddammen. Der tok dagens kjentmann, Finn Olsen, føringen. Han er av gammel Luksefjell-slekt, er oppvokst på Bestul, og har hatt hele sin arbeidsdag med skogs- og veiarbeid i Løvenskiold-Fossums tjeneste. Dessuten har han drevet sin kjæreste hobby – jakt og fiske – i Løvenskiolds rike.
Før veiene – først den på vestsiden av Fjellvannet, og i nyere tiden den på østsiden - ble bygget var Fjellvannet «hovedveien» mellom Luksefjell og resten av Gjerpen. Og det var en viktig «vei» for transport av kull til Fossum Jernvern, og for fløtning av tømmer. På Vassenden var det skysstasjon med mulighet for overnatting. Vassenden lå i Mo skogdistrikt, og først lengre nord, ved Henningsdalen, kom en inn i Luksefjell skogdistrikt. Tidligere var eiendommen inndelt i fem skogdistrikter, Fossum, Mo, Luksefjell, Bestul og Valebø. I dag er alt ett distrikt, og all hogst og alt veiarbeid er satt bort til entreprenører.
Neste stopp var i Grindliakrysset, like nedenfor den eiendommen der bl.a. Finns bestefar, John Grindlia, vokste opp. Bestefaren er en viktig kilde til Finns kunnskap om Luksefjell, og han står også bak mye av det skriftlige materialet som finnes om livet i Luksefjell-området. Jernverkets behov for kull var en viktig årsak til at Løvenskiold kjøpte opp alle eiendommene i området. Virksomheten ga arbeid, men det var ikke rom for luksus for de som bodde der. Bl.a. fortalte Finn at på Grindlia hadde alle hver sin skje så de kunne få i seg suppe og grøt, og hver sin kniv så de fikk skåret opp kjøttet. Men ingen av dem var utstyrt med gaffel, for den kunne de klare seg uten.
«Sentrum» i Luksefjell er Fjellet ved nordenden av Fjellvannet. Der ligger kirken, kirkegården, samfunnshuset og sportsplassen – og der lå misjonshuset, butikken og Fjellet skole. Der er også den kjente bjørkealléen og godseierens «gjestehus» Sofies Minde. Bestefar John var «skaufut» i Luksefjell, og hadde en finger med i mye av utviklingen der. Bl.a. var han opphavsmannen til bjørkealléen og han sørget for at misjonshuset ble bygget. En av dem som bidro med å plante bjørkealléen var Magna Wighus. (Hun ble senere barnepike for Thor Heyerdahl). Finn på sin side har sammen med andre luksefjellvenner spilt en viktig rolle i bl.a. arbeidet med å bevare kirkegården i Fjellet.
Ved sportsplassen ligger den eneste fossen av betydning i Luksefjell. Der har det vært både sag og mølle. Men i senere tid var det arena for bl.a. store 17.mai-samlinger med f.eks. fotballkamp mellom tømmerhoggere og -kjørere, ølstafetter og mye annen underholdning. Men sportsplassen var også arena for en av de mest pinlige opplevelsene i bygda: da luksefjellingenes fotballag tapte 0 – 21 for «Tiger» fra Sneltvedt. På sportsplassen inntok også historielagets turdeltakere sine medbrakte matpakker – og der vartet Finn Olsen og Torstein Foss opp med en aldri så liten trekkspillkonsert.
Siste stopp var ved Bestul, der Finn vokste opp. Han fortalte om oppveksten, om fløtningen av tømmer, om vannveiene og dagens kraftproduksjon, som nå er en viktigere inntektskilde for Løvenskiold-Fossum enn skogen.
Finn Olsen har trolig vært innom hver kvadratmeter på Løvenskiold Fossums 330 000 dekar store eiendom, og kjenner hver krik og krok i området. Derfor er han oppbrakt over at Kartverket og turistforeningen forandrer stedsnavn i distriket. Prestkollen ble til Presten, Klokkerfjell til Klokkeren, Grønnkoll er blitt til Brånaåsen, Besstul til Bestul. Men han innrømmet også at hans egen familie kanskje har bidratt litt til navnforvirringen. Noen bruker navnet Grindlia, andre Grinilia. Og siden eiendommen en gang var husmannsplass under Grini i Gjerpen, ser han ikke bort fra at den siste versjonen kan være det originale navnet.
For flokken fra historielaget – anført av styrets Per Simon Mustvedt, Jan Thore Øvrum, Jan Christensen og Hans Aas – ble det en lærerik, interessant og hyggelig tur, ikke minst takket være Finn Olsen og det fine været.
