Besøk og omvisning på Moholt jernverk i Siljan
24 august 2023 kl. 1800
Torsdag 24.august startet Gjerpen Historielag høstsesongen med en tur til Moholt jernverk i Siljan. Omtrent 45 medlemmer hadde funnet veien til de gamle tuftene av jernverket. De ble ønsket velkommen av leder for laget, Per Simon Mustvedt. Han gav ordet videre til leder av Siljan historielag, Lars Vaagland, som fortalte levende fra jernverkets historie: Jenverket ble et sentrum i Siljan fra opprettelsen i 1732 til 1867. Det ble etablert som et industristed. I dag har verket de best bevarte jernverkspor i Vestfold/Telemark, kanskje i hele landet. Det kom av at verket ble forlatt, ikke gjenbrukt. Interessen for det gamle jernverket tok seg opp igjen på 1980-tallet. Siljan historielag fikk ansvar for stedet i 1988, og i år 2000 ble det valgt til Siljans 1000 års sted. I dag driftes det av kommunen. Det er satt opp opplysingstavler med bilder og tegninger/illustrasjoner av Tormod Bynke.
Vaagland fortalte om bakgrunnen for verket, om danskekongens interesse for norske skoger og fjell, om greven på Fritzøes oppkjøp av «halve» Siljan på 1690-tallet. Moholt ble en del av Fritzøe jernverk. Greven var en uekte sønn av danskekongen. Vi fikk høre om husmennene som hogg tømmer og om bønder med hest som ble tømmerkjørere. Brukbar malm fantes ikke i Siljan. Den ble hentet i Arendal og rodd over Farris. I 1814 eide Fredrik VI hele eiendommen. Den ble senere solgt og nedlagt i 1867.
På 1800-tallet fikk arbeidere på verket en sykeordning, og de fikk gamlehjem, Den første faste skolen i Siljan ble opprettet på Moholt i 1820.
Verket ble nedlagt i 1867, da det ble vurdert at det ikke var verdifullt lenger.
Etter orienteringen tok Vaagland oss med på en rundtur til de forskjellige ruinene av verket.
Oppe i kullkjelleren forklarte Vaagland videre om hvordan kjelleren hadde vært konstruert. Over de enorme murene hadde det vært en stor trebygning som raget høyt opp, og kjelleren rommet 4000 m3 kull.
I kjelleren har det blitt i mange år satt opp historiske teaterforestillinger.
Nede på tomta ved veien lå masovnen hvor malm og kull ble blandet sammen og ved hjelp av blæstere ble varmen så sterk at jernet smeltet og man kunne produsere stangjern. En del av masovnen står fremdeles og man kan se de enorme dimensjonene. Dessverre ble en del av ovnen revet ned og steinen brukt til damanlegg etter at verket ble nedlagt i 1867.
Historielaget har også restaurert den gamle smia som står på plassen. Inne i den kunne vi se en original kull-lest, d.v.s. en stor kurv som var en målenhet for trekull.
Til slutt begynte det å bli kveld og myggen gjorde seg gjeldende, så Per Simon avluttet det hele ved å takke Vaagland for den flotte omvisningen.
